Jeg ser at det blir vrient å holde styr på to blogger. Så da har jeg bestemt meg for å hoppe i det og flytte på meg.
Jeg lar denne bloggen være som den er, sletter ingenting.
Kommer innom og kommenterer hos de jeg liker å lese hos, og håper de som blir igjen tar turen innom meg også.
Meg kan dere finne her.
Tusen takk for følget så langt. Klem til alle 
Så sitter jeg her, med laptopen i fanget og beina på bordet. Jada, jeg vet, det tar seg ikke ut, men jeg gjør det likevel, det er så fantastisk avslappende 
Tidligkvelden er som den som regel er her hos oss, stille og fredelig.
Eldstemann som endelig har skjønt verdien av lekselesing sitter her og forbereder seg til ikke mindre enn 4 prøver og sier at dette KAN han. Tidligere har lekser vært en kamp, nå er det visst bare moro
Yngstemann romsterer på kjøkkenet og snakker med seg selv, innimellom roper han litt på hjelp og spør om råd. Det lukter deilig her, sjokoladekaken er ferdig stekt, nå skal det bare glasur på toppen….
Etter å ha sittet på gjerdet i noen dager, flyttet jeg over til ny blogg i går kveld.
Jeg er så langt fornøyd med den nye, den har bla. en kommentarfunksjon jeg liker veldig godt, og ting går kjapt! Mangler bare toppbildet mitt, så er jeg i boks 
Blir nok her inne også en stund til – kjører dobbelt en tid fremover
Jeg finnes nå også på http://icicle.ipublish.no/
Flere dager forrige uke ble ødelagt av min påståtte flyskrekk. Jeg som i utgangspunktet gledet meg noe helt utrolig til helgens begivenheter, lot redselen for å fly ta helt overhånd, og gleden over å skulle møte kjæreste og nye venner ble nesten borte.
Nå sier jeg påståtte, for jeg er nødt til å krype til korset og dementere hele saken. Joda, jeg HAR flyskrekk, eller har hatt, eller noe… Og normalt sett ville Terje plukket opp en gjennomsvett nervebunt på Værnes, men ikke denne gangen.
Noe rart skjedde mens jeg satt på flyet og ventet på at det skulle avises, plutselig forsvant alle vonde tanker, det var som om noen slapp en bøtte ro i hodet på meg og det bare rant nedover i kroppen. En merkelig følelse, men du verden så deilig. Nå vet jeg jo at det var minst et par mennesker som sendte meg gode tanker, og tro meg – det hjalp. Tusen takk
Flyturen ble faktisk en veldig god opplevelse, med fint vær hele veien og en vakker soloppgang å se på. Den ble en kjempeseier for meg, og Terje kunne ta i mot en Icicle som ikke en gang var svett i hendene. En Ici som bare var glad og lykkelig og som så frem til helgen med stor glede.
Første døgnet fikk vi helt for oss selv, og det kan et nyforelsket par som ikke får sett hverandre for ofte trenge! Mer vil jeg ikke si om den saken 
Lørdagen hos Berit ble akkurat som jeg hadde forestilt meg. Med SÅ herlige mennesker med SÅ varme hjerter MÅTTE jo det bli bra. En varme og gjestfrihet som var helt fantastisk.
Berit er et nydelig menneske med et godt smil og en humor som går rett hjem hos meg. Også ser hun ut som en jentunge, snakk om å holde seg godt!! At Gubben i tillegg er koselig og lett å snakke med gjorde det jo enda bedre. For ikke å snakke om maten han laget. Den eplekaken vil jeg ha flere ganger, altså!
Baremeg65 er en lun og trivelig type som det er lett å bli kjent med. Full av humør og like god som meg til og prate Og du, jeg kan love deg at det ikke bare er rundt Bergen det humper. Var rimelig heftig med turbulens på hjemturen min, og verst var det ikke så lenge etter avgang fra Værnes
Abi har jeg mailet en del med og pratet med på telefon én gang. Hun er jo bare herlig. Veldig vakker både på innsiden og utsiden. Latteren hennes smitter, bare så det er sagt
Og jeg ble kastet til ulvene og forlatt. Terje, da…. Introdusert for svigers – også bare går min kjære på do. Hva sier dere? Det var ikke akkurat JIPPI som fór gjennom hodet mitt da, nei Men det gikk fint, de var i grunnen ganske god på å snakke de også. Ligger det til familien?
Et av helgens høydepunkt for min del var å bli kjent med ”verdens kuleste datter”. Snakk om å ha flaks, bedre bonusunge kan man umulig få! Så herlig og morsom og nydelig. Stor klem til Silje fra meg
Neste gang gidder jeg ikke bruke tid på å kvi meg til noe som helst – nemlig!!!
For hun skal nemlig forflytte kroppen sin i morgen. Den skal helt til Trondheim. Dette er en helg jeg har sett frem til lenge
Nå er det ett stort skjær i sjøen, selv om jeg strengt tatt ikke skal bevege meg nordover med båt, og dermed ikke egentlig trenger å bry meg med sånne. Men jeg har ikke noe tilsvarende uttrykk når det gjelder himmelen over oss…
Jeg lider nemlig av en stor grad av flyskrekk. Og nei, jeg kan ikke drive og drikke meg til mot eller helle i meg diverse for å roe nervene, flyet går nemlig rett over halv sju i morgen tidlig, og skal jeg sjenkes tilstrekkelig til at jeg glemmer hva jeg skal utsette meg for, så må jeg drikke tett hele natten. Og gjør jeg det, så er jeg redd jeg faktisk glemmer hva jeg skal utsette meg for
Nei, her er det bare å hoppe i det, må jo lære meg at dette ikke er noe skummelt, til tross for at det er rimelig naturstridig. Kan umulig være riktig at sånne svære metallbokser skal kunne bevege seg tusenvis av meter oppe i luften!
Jada, Icicle gleder seg, men fy søren som hun kvir seg også, men hva gjør man ikke for kjærligheten? Takk og lov for at det finnes fly, selv om jeg hater å være ombord, belønningen denne gangen er altfor stor til å la det være
Her er det kaos!
Rundt ørene mine rives det vegger, bores og hamres det. Er forferdelig mye støv og støy, og nærmest umulig å konsentrere seg om det man skal gjøre.
Men noen fordeler er det da. Her kryr det av unge menn med verktøysbelter og morsomme kommentarer på lur. Ikke det dummeste man kan ha på en fredag, det
Og jeg er avslørt!
I kjølvannet av det som har skjedd mellom Terje og meg, så har jeg vært nødt til å fortelle omgivelsene at jeg blogger. Min gode venninne har latt seg inspirere av historien og bestemte seg for å prøve blogglivet selv. Noe som førte til at hun fant meg ganske kjapt. Veldig koselig å kunne ønske henne velkommen hit og følge henne på vei med målene hun har satt seg
http://cirkeline.vgb.no/2010/10/14/en-maned-med-fokus-pa-kropp-og-sjel/
La regnet øse ned, la det renne i strie strømmer……
Her er det ordentlig Bergensvær i dag. Sånn som jeg bare elsker! Det bøtter ned og blåser noe sinnsykt. Perfekt vær for regntøy og støvler
JIPPI!!! JIPPI!!! JIPPI!!!
Jeg har vært på tur for første gang siden operasjonen. Det er det deiligste jeg har gjort DENNE uken
Hei, alle sammen
Jeg har vært lite aktiv i det siste.
Ikke har jeg skrevet innlegg, kommentering har det vært så som så med, og jeg har iallefall ikke tatt tak i utfordringen jeg fikk før helgen. Beklager dette, men jeg har på en måte vært bittelitt opptatt
For de som lurer på hvor jeg har vært, så finnes forklaringen her:
http://jaktogtur.vgb.no/2010/10/04/icicle-og-terje-pa-nye-eventyr/
Så sitter man her, da.
Foten plager meg og pillene gjør sitt til at kroppen er i ulage. Her snakker vi betennelsesdempende som gjør meg svimmel og som har gitt meg tidenes hodepine, flere dager i strekk. I tillegg er det påkrevd å ta dem sammen med mat fordi de er for sterk for magen å takle uten. Hvordan løser man det når de samtidig gjør en kvalm og man mister matlysten?
Dessuten er alle på jobb, eller opptatt med andre ting, så det er helt stille både på telefon og msn. Formiddagstv er en tragedie og jeg klarer ikke konstentrere meg om boken jeg hadde gledet meg sånn til å lese.
På jobb vokser bunkene mens jeg er borte, og jeg har på toppen av alt dårlig samvittighet for ikke å orke og gå dit for å gjøre noe med dem. Det til tross for at legen har sagt at jeg bør være i ro minst en uke, og sykemeldingen varer i to om jeg skulle trenge det.
Men, i det minste kan jeg glede meg over at det ikke er lenge til jeg kan være ute i høsten. Snart kan jeg gå min faste turløype og nyte naturen og den friske luften. I tillegg kan jeg bare snu på hodet, kikke på de fine blomstene mine og vite at noen er glad i meg. Det hjelper det
